SissyFoss

Jeg har lenge hatt følelsen av at jeg må prøve en gang til. Egentlig hadde jeg slutta for to år siden. Nå er det nok tenkte jeg. Jeg bestemmer selv og jeg må ikke gå på ski selv om alle andre gjør det. Så i to år har jeg nytt friheten fra plankene.  

Men så har jeg fått denne følelsen av at jeg kan da ikke bare gi meg. Kanskje hvis jeg går langsomt, snur når jeg vil, og prøver å nyte det så vil jeg få et nytt forhold til dette med skigåing. 

Så nå har jeg funnet frem mine slitne usmørte treski, samt de tørre støvlene med snuten pekende oppover og mine behagelige Levis jeans. Jeg venter bare på mørket som kommer om en time.   

PS Hvis jeg først blir funnet til våren så vet dere hva som var skjedd, og at det ikke ligger noe kriminellt bak. Jeg gikk til skogs for mitt "moment of Zen" med skia. 

Vurdert til: av 218 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi vil vite mer om den økonomiske virkeligheten når regnskapene rundt omkring summeres opp for årets 3dje termin. Da kommer mange til å se at utestående ikke er betalt inn. Bedrifter som har sendt varer, bygget skip og maskindeler, og ytt  tjenester, kommer ikke til å få betalt. Særlig de med kontakter i land og næringer som sliter. Det verste kommer fremover nå og det er trist. 

Den eneste sikre bedriften er et inkassobyrå.

Vurdert til: av 203 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gang på gang nekter politikere når de blir tatt i å ha gjort noe galt. Så jages personen fra skanse til skanse hvor mer og mer kommer frem av hva som virkelig har skjedd, og vi ser bitene bli til mønstre av hva som da blir sannheten. Det hele ender i et, we got you. Tilstå og (enda bedre) be om unnskyldning.  

Dette som "virkelig har skjedd" smøres ut i media dag etter dag, og vi suges med enten det er elskerinnen,   hasjen man ikke inhalerte, sexen som bare var oral, fyllekjøringa, utleien av hundehuset, horene på hotellrommet eller at personen aldri hadde lest eller sendt viktige papirer.  

Det er en slags forutsigbar dramaturgi i det hele som vi kjenner igjen fra vi var barn, hadde barn, oppførte oss som barn, og vi vet hva som kommer. Men denne gangen er vi trygge, og vi følger det hele med skrekkblandet skadefryd, for det er ikke meg denne gangen. Tvert imot det er autoritetene, de betalte, som er satt til å forvalte verdier og mye av livene våre som nå må stå skolerett. Gisp.  

Kunne det tenkes en annen dramaturgi. Kunne en journalsit si: Det du nå har sier stemmer ikke med det jeg har hørt. Jeg vil gi deg en ny sjanse til å fortelle hva som skjedde. Du får noen timer til å tenke igjennom det hele og så ringer jeg deg tilbake. OK?

Om det ville hjelpe? Antageligvis ikke, for impulsen til å benekte og lyve for å redde selvfølelsen og komme unna konsekvensene, er større enn behovet for å fremstå som en sannferdig person som er utro, innhalerer, har nesten sex, fyllekjører, horer, er pengegrådig og som politiker ikke har vært så ærlig som du liker å fremstå som. 

Det siste er vel ikke et trekk bare ved politikere, men de er i det offentlige rom.

Vurdert til: av 204 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når de fleste journalister stemmer AP og SV så blir jeg bekymret for demokratiet og mangfoldet i det offentlige rom. 

Et eksempel, som gjør meg urolig, er Hilde Haugsgjerd, en gammel AKP-er som har jobbet i Dagsavisen,  Dagbladet og nå i Aftenposten. Hvilke briller analyserer hun finanskrisa med i sin toppstilling Aftenposten? Hun som ledet Rød Ungdom til 1981 og da ville "utradere" andre som ikke var enig i hennes måte å ville styre verden på. 

Da Hans Erik Matre er sykemeldt har hun tatt steget i gradene til å være konstituert sjefsredaktør i avisa, og her sitter hun nå på toppen og kan utforme, påvirke og således ha enorm makt.  

Jeg syntes politisk mangfold er interessant og riktig, men jeg vet at et demokrati er avhengig av at de ulike sidene har sin stemme i det offentlige rom. Nå da journalistene i de fleste avisene har en bestemt vinkel på hva de mener er den beste måten å se og styre Norge på blir jeg dypt betenkt. Dette er en fare for demokratiet slik jeg ser det.  

1. Etterord den 5 nov.: Det Norske journalistkorps stemmer fremdeles blodrødt. sier professor i samfunnsvitenskap Frank Aarebrot. Hadde det kun vært journalister som fikk stemme ved Stortingsvalg i Norge ville de rødgrønne fått 120 seter i nasjonalforsamlingen og de andre partiene ville hatt 49 seter.

Journalister fordelt på partitilhørighet: Ap 71, SV 41  og den andre siden Høyre 20, 17 Venstre og 6 FrP.

2. Etterord den 7 nov: Journalist Eva Bratholm (tidligere ansatt i NRK) hevdet i en debatt at hun syntes det var fint at alle på NRK stemmer rødt.

Vurdert til: av 223 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kan Saera Khan ha ringt spåkonene før avstemning om viktige saker for å diskutere dette iforhold til evighetens synsvinkel (eller spåkonenes)? Da blir det jo enda mer alvorlig, i tillegg til de tusevis av fellesskapets kroner som har gått i lommene til spåkonene Fru Luna og Frk Kosmos.

Tenk om viktige valg nå avspeiler spåkonenes partitilhørighet og ikke Saeras. Ville det gjort saken bedre om Saera K. hadde hatt en spåkone fra samme parti? Jeg mener, ja. Hun er valgt for partitilhørighet og det bør telle tyngst.

En eneste positiv informasjon kom ut av dette, og det er at spåkonene stengte kontoen til Saera. Dette er noe de gjør når de skjønner at folk spør seg fra gård og stilling. Tenk om han spillegale, som tapte 80 millioner, hadde ringt til spåkoner istedenfor bettingfirmaer. Noe å tenke på det for andre avhengige.

Jeg prøver å huske viktige saker som kan ha fått en kosmisk slagside mot høyre i avstemningen. Da må det nok gjøres omvalg.

Etterord. Idag kommer det frem at S.K. har spurt om politiske saker. Spådamen har nå begynt å fortelle fra samtaler og der kommer dette frem. Så kanskje jeg skulle ta bort at det er ironi? Kanskje jeg også er synsk?

Vurdert til: av 197 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mia Gundersen ser bra ut, kan synge, danse, spille teater og elsker publikum. Så lager hun et show som får god kritikk og ingen kommer. Hvorfor?

Min teori er at dama ødelegger for seg selv med overeksponering, og at de fleste av oss reagerte på boka med antydninger om sengeflørt med Røkke. WTF han overnattet, men det var det. Kan ikke den talentfulle dama lære å begrense seg? Kan ikke noen forklare henne at dette ikke er OK. 

Vurdert til: av 87 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

WTF er dette? Omgitt av reklame som spretter og hopper så en nesten ikke får konsentrert seg. Var det ikke nok med de "Polske damer" og "Far i overgangsalderen" og "Tarmskylling"?

Jeg blir med på bloggstopp til vi har vært i forhandlinger eller reklamen begrenser seg.

Jeg hører til de som har skjønnt at dette er kommersielt og aksepterer noe reklame. Jeg skjønner at VG ikke driver VGB som Blåkorsaktivitet, men den siste var eet hakk for støgg.

PS. Er det noe fagforeningspamper her som kan forhandle?

.

Vurdert til: av 77 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I et hus i Polen bodde mor, far og datter. Datteren har vært misbrukt siden hun var 15 år og har to barn med far, og barna er adoptert bort. Datterens rom manglet dørhåndtak på innsiden, men hun har blitt sett utenfor huset med familien. Her om dagen kom hun til politiet med sin mor. Så langt er det referat av saksforhold.

Hvis min mann forgrep seg på vår datter over år og fikk barn med henne ville han ha vært anmeldt tidligere eller drept (av meg). En sosialarbeider fattet mistanke, men da mor ikke sa noe mer slo han seg tilro.

Hvordan kan disse mødrene år etter år både være der og ikke være der som mor for sitt barn? (Jeg snakker ikke om den gruppa mødre som absolutt ikke visste.)

Jeg antar faren har truet med å drepe og skade den ene eller begge, og holdt dem i et jerngrep, men en natt i alle disse årene må man som mor ha tenkt at jeg kan redde min datter, men jeg må antagelig betale en dyr pris.

PS. Jeg er villig til å bite ting i meg hvis det er noe jeg absolutt ikke har forstått om dette med å leve med en psykopat som misbruker ens barn. Det jeg lurer på er om man som mor kan være der og se gjennom fingrene med misbruk uten å være medskyldig?

Vurdert til: av 84 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har sittet i ettermiddag og sett på en Greaseaudition på norsk TV. I den anledning så slo det meg at jeg holder med den dommeren som etter 7 sekunder har fått nok av de fullstendig talentløse. Heldigvis er dommerne ulike i hvor lenge de holder ut og i type feedback de gir. 

Det som er felles for mange av de virkelig dårlige er at dommerne får skylda når de ikke går videre. Eller unnskyldninger som at "Idag var jeg sliten", "Idag fikk jeg det ikke til".  Jeg tenker at om de hadde hatt en topp dag eller andre dommere så ville resultatet bli det samme. Selvbilde er et helt annet sted enn virkeligheten.

Av og til kommer det en virkelig dårlig med selvinnsikt og sjarm, og dommerne og jeg hjemme i sofaen ler med personen. Alle skjønner at dette ikke var bra nok. Such is life. Så flott at ikke bare de beste stiller, moro med bredde og sjarm. Det pinefulle er de virkelig dårlige uten sjarm.

De virkelig gode står ut og selv jeg hjemme i sofaen uten danseføtter og sangstemme hører og ser når det skjer. Smak og behag kan diskuteres, og når de virkelig gode kommer både med kvalitet og denne X-faktoren, så puster jeg lettet ut og slapper av.  Jeg vet at dette er en som går videre.

Vurdert til: av 83 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I Aftenposten idag 22.08 skriver tekstforfatter Dagfinn Nordbø ironisk om hvordan vi i Norge har opphøyet debatten til et honnørord. 

Jeg trekker dette frem fordi han, for å understreke sitt poeng, velger seg ut noen jævlige sitater fra leverandører til VGB. Nordbø tviler på at slike leverandører og deres debatter vil føre til et bedre Norges demokrati. Han mener også at  Moderator bør følge bedre med på VGB, og foreslår at de etiske retningslinjer settes så vi kan se de slik som hos Desi.no.  

Det som ikke er hans poeng, men som jeg mener er endel av et fritt demokrati, er den indre justis som jeg gang på gang ser her på VGB. Diskusjoner om vi skal si ifra, forskjellige posisjoner iforhold til de mest ekstreme, og utsagn om ikke å mate trollet. Dette siste omhandler jo hvordan man møter de ekstreme i et demokrati. Skal det tipses, skal de få være, eller møtes med ord. Hva tolererer vi og hvordan møter vi uenighet, og grensene for hva vi lar stå.

Så gakk ut og kjøp Aftenposten og les kronikken til Nordbø om oss og noen av våre hovedleverandører. Kanskje er du nevnt som et eksempel på folkets utilslørte sjikanøse meninger.

Skrevet kl. 19.00. Jeg ser av nettdebattene som kommer etter innlegget til Nordbø at VGB blir regnet for den minst regulerte av nettsteder for debatt. Hmm.

Vurdert til: av 108 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende